Offentlighet er et av samfunnets uklare begreper, i følge Qvortrup. Hva betyr det, spør han. I følge den dominerende anvendelse av begrepet har det til dels noe å gjøre med mediene, og til dels en geografisk betydning. Hvis vi kombinerer de to aspektene er offentligheten et sted i samfunnet, et område hvor den offentlige debatt utspiller seg i aviser, ukeblader og elektroniske medier. "Dette tåler ikke offentlighetens lys" kan man si om en sak, som har vært skjult for eksempel i et regjeringskontor, men som er i ferd med å bli "offentliggjort". I denne sammenheng kan nærmest hevdes at noen - ofte fra pressen - har sneket seg inn på et privat kontor og herfra dratt en sak ut i lyset, i offentligheten. Idealet i vår tids presse er Watergate-sagaen som foregikk i USA på starten av 70-tallet.
En interessant side ved spørsmålet om offentlighet, er hvor grensen mellom det offentlige og det private går. Det er en tendens at mennesker som har havnet i media av diverse årsaker, blir sett på som offentlig eiendom. Og som Qvortrup sier, "det offentlige" og "det private" blir oppfattet som domener. Når man befinner seg i det private domene er man beskyttet av privatlivets fred, men så fort man er ute av egen eiendom, er man ute i offentlig terreng uten noen beskyttelse. Dette kriteriet er tilsynelatende ikke tilstrekkelig for alle; noen mennesker virker å være offentlig eiendom selv om de befinner seg i det private. Derfor kan dette med "privat" og "offentlig" også sees på som synsvinkler. Noe kan ha "offentlig interesse", noe som betyr at man får en uskrevet rett til å kaste en bestemt type blikk på saken eller personen, nemlig det offentlige blikk.
Vi har jo også enkelte eksempler på medier som ikke virker å ha noen grenser i forhold til hva som skal være privat og hva som kan gjøres offentlig. Paparazzi-tilstandene i for eksempel England og USA er gode eksempler på dette. I Norge er Se og Hør det beste eksemplet på et medie som i hovedsak benytter seg av mennesker av offentlig interesse for å selge blader, og selv om de ikke kan sammenlignes med enkelte av sine utenlandske kolleger, har også de fått sterk kritikk for å ha kommet for tett på, og gått over streken når det gjelder det private kontra det offentlige. I 2006 vant for eksempel Big Brother-paret Anette og Rodney en rettsak mot Se og Hør, hvor sladrebladet ble dømt for å ha krenket privatlivets fred.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Et godt innlegg! Enig med det meste du sier!
SvarSlett