Landow, hypertekst, hypermedia og nettverksparadigmet
http://kristian-avs2220.blogspot.com/2009/03/landow-hypertekst-hypermedia-og.html
De irriterende massemedier
http://kristian-avs2220.blogspot.com/2009/03/de-irriterende-massemedier.html
Hva er offentlighet?
http://kristian-avs2220.blogspot.com/2009/03/hva-er-offentlighet.html
onsdag 18. mars 2009
Hva er offentlighet?
Offentlighet er et av samfunnets uklare begreper, i følge Qvortrup. Hva betyr det, spør han. I følge den dominerende anvendelse av begrepet har det til dels noe å gjøre med mediene, og til dels en geografisk betydning. Hvis vi kombinerer de to aspektene er offentligheten et sted i samfunnet, et område hvor den offentlige debatt utspiller seg i aviser, ukeblader og elektroniske medier. "Dette tåler ikke offentlighetens lys" kan man si om en sak, som har vært skjult for eksempel i et regjeringskontor, men som er i ferd med å bli "offentliggjort". I denne sammenheng kan nærmest hevdes at noen - ofte fra pressen - har sneket seg inn på et privat kontor og herfra dratt en sak ut i lyset, i offentligheten. Idealet i vår tids presse er Watergate-sagaen som foregikk i USA på starten av 70-tallet.
En interessant side ved spørsmålet om offentlighet, er hvor grensen mellom det offentlige og det private går. Det er en tendens at mennesker som har havnet i media av diverse årsaker, blir sett på som offentlig eiendom. Og som Qvortrup sier, "det offentlige" og "det private" blir oppfattet som domener. Når man befinner seg i det private domene er man beskyttet av privatlivets fred, men så fort man er ute av egen eiendom, er man ute i offentlig terreng uten noen beskyttelse. Dette kriteriet er tilsynelatende ikke tilstrekkelig for alle; noen mennesker virker å være offentlig eiendom selv om de befinner seg i det private. Derfor kan dette med "privat" og "offentlig" også sees på som synsvinkler. Noe kan ha "offentlig interesse", noe som betyr at man får en uskrevet rett til å kaste en bestemt type blikk på saken eller personen, nemlig det offentlige blikk.
Vi har jo også enkelte eksempler på medier som ikke virker å ha noen grenser i forhold til hva som skal være privat og hva som kan gjøres offentlig. Paparazzi-tilstandene i for eksempel England og USA er gode eksempler på dette. I Norge er Se og Hør det beste eksemplet på et medie som i hovedsak benytter seg av mennesker av offentlig interesse for å selge blader, og selv om de ikke kan sammenlignes med enkelte av sine utenlandske kolleger, har også de fått sterk kritikk for å ha kommet for tett på, og gått over streken når det gjelder det private kontra det offentlige. I 2006 vant for eksempel Big Brother-paret Anette og Rodney en rettsak mot Se og Hør, hvor sladrebladet ble dømt for å ha krenket privatlivets fred.
En interessant side ved spørsmålet om offentlighet, er hvor grensen mellom det offentlige og det private går. Det er en tendens at mennesker som har havnet i media av diverse årsaker, blir sett på som offentlig eiendom. Og som Qvortrup sier, "det offentlige" og "det private" blir oppfattet som domener. Når man befinner seg i det private domene er man beskyttet av privatlivets fred, men så fort man er ute av egen eiendom, er man ute i offentlig terreng uten noen beskyttelse. Dette kriteriet er tilsynelatende ikke tilstrekkelig for alle; noen mennesker virker å være offentlig eiendom selv om de befinner seg i det private. Derfor kan dette med "privat" og "offentlig" også sees på som synsvinkler. Noe kan ha "offentlig interesse", noe som betyr at man får en uskrevet rett til å kaste en bestemt type blikk på saken eller personen, nemlig det offentlige blikk.
Vi har jo også enkelte eksempler på medier som ikke virker å ha noen grenser i forhold til hva som skal være privat og hva som kan gjøres offentlig. Paparazzi-tilstandene i for eksempel England og USA er gode eksempler på dette. I Norge er Se og Hør det beste eksemplet på et medie som i hovedsak benytter seg av mennesker av offentlig interesse for å selge blader, og selv om de ikke kan sammenlignes med enkelte av sine utenlandske kolleger, har også de fått sterk kritikk for å ha kommet for tett på, og gått over streken når det gjelder det private kontra det offentlige. I 2006 vant for eksempel Big Brother-paret Anette og Rodney en rettsak mot Se og Hør, hvor sladrebladet ble dømt for å ha krenket privatlivets fred.
De irriterende massemedier
Massemedienes første funksjon er, i følge Qvortrup, å konstruere en felles verden. Medienes andre funksjon er imidlertid å frembringe "irritasjon". På denne måten holder de, som Luhmann sier, "samfunnet våkent". Qvortrup nevner et eksempel fra Tour de France i 1998, hvor mediene fokuserte mer på dopingproblemer enn på sykkelsport, noe den velkjente danske syklisten Bjarne Riis irriterte seg stort over. Pussig nok viste det seg noen år etter at Bjarne Riis hadde vært en ivrig dopingmisbruker, og han innrømmet å ha misbrukt doping i perioden 1993-1998 - inkludert da han gikk til topps i Tour de France.
Men hvorfor er media ute etter å irritere? Gjør de det på grunn av en overhengende misjon om å skape samfunnsdebatt, eller kanskje bare fordi sjefsredaktørene er modige? Nei, sier Qvortrup; mediene forsøker å irritere som en følge av kommunikative valg på grunnlag av deres egne kriterier - hvorav et kriterium er at de gjerne vil selge blader og aviser. Poenget er at ingen utenom mediene selv skal bestemme hva mediene skal fortelle om, det skal de gjøre selv. Og det er nettopp på denne måten de får funksjonen som skal holde samfunnet våkent.
Det er vel ingen som blir sjokkert av Qvortrups "avsløring" om at media velger ut nyhetsstoff utifra et ønske om å selge aviser og blader, men det er interessant å tenke litt over hva slags nyheter som vekker interesse hos hver enkelt og hvordan denne nyheten blir fremstilt. Av egen erfaring vet jeg at jeg har lettere for å klikke meg inn på en nyhetslink hvor overskriften og brødteksten kanskje provoserer og irriterer meg, fremfor en sak med en mer tam og nøytral innfallsvinkel. I tillegg skal det sies at det selvsagt er individuelt hvordan man reagerer på et medieoppslag og hvorvidt man lar seg "irritere" av det.
Eksempler fra dagens medieoppslag:
http://www.dagbladet.no/2009/03/18/nyheter/utenriks/fritzl/5344672/
"Josef Fritzl sier seg skyldig i drap og slaveri" - smått provoserende type, men antageligvis god butikk for medier rundt omkring i verden
http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=571050
"En million kofferter søkk borte" - totalt uinteressant artikkel for min del, samtidig som jeg ser for meg at personer som har opplevd å miste kofferten får vekket irritasjonen og klikker seg inn på artikkelen
Men hvorfor er media ute etter å irritere? Gjør de det på grunn av en overhengende misjon om å skape samfunnsdebatt, eller kanskje bare fordi sjefsredaktørene er modige? Nei, sier Qvortrup; mediene forsøker å irritere som en følge av kommunikative valg på grunnlag av deres egne kriterier - hvorav et kriterium er at de gjerne vil selge blader og aviser. Poenget er at ingen utenom mediene selv skal bestemme hva mediene skal fortelle om, det skal de gjøre selv. Og det er nettopp på denne måten de får funksjonen som skal holde samfunnet våkent.
Det er vel ingen som blir sjokkert av Qvortrups "avsløring" om at media velger ut nyhetsstoff utifra et ønske om å selge aviser og blader, men det er interessant å tenke litt over hva slags nyheter som vekker interesse hos hver enkelt og hvordan denne nyheten blir fremstilt. Av egen erfaring vet jeg at jeg har lettere for å klikke meg inn på en nyhetslink hvor overskriften og brødteksten kanskje provoserer og irriterer meg, fremfor en sak med en mer tam og nøytral innfallsvinkel. I tillegg skal det sies at det selvsagt er individuelt hvordan man reagerer på et medieoppslag og hvorvidt man lar seg "irritere" av det.
Eksempler fra dagens medieoppslag:
http://www.dagbladet.no/2009/03/18/nyheter/utenriks/fritzl/5344672/
"Josef Fritzl sier seg skyldig i drap og slaveri" - smått provoserende type, men antageligvis god butikk for medier rundt omkring i verden
http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=571050
"En million kofferter søkk borte" - totalt uinteressant artikkel for min del, samtidig som jeg ser for meg at personer som har opplevd å miste kofferten får vekket irritasjonen og klikker seg inn på artikkelen
mandag 2. mars 2009
Landow, hypertekst, hypermedia og nettverksparadigmet
George P. Landow
Landow er en amerikansk professor i engelsk og kunst. Han blir sett på som en pioner når det gjelder kritikk og teori rundt elektronisk litteratur, hypertekst og hypermedia. Landow diskuterer ofte i sine publiseringer hvilke effekter elektronisk media har på litteratur og linkes gjerne opp mot tidligere teoretikere som blant annet Jacques Derrida, Roland Barthes og Michael Foucalt. Hans viktigste arbeider setter fokus på hvilke modifikasjoner som er resultat av videreføringen av lukkede forfattede publiseringer som feks bøker, til de åpne systemene som hypertekst og hypermedia.
Hypertekst
Hypertekst er ifølge Landow, tekst som forgreiner seg og som gir leseren noen valgmuligheter, og den er lettest tilgjengelig på en interaktiv skjerm.Det er en serie av tekstbiter koblet sammen av lenker som tilbyr leseren en rekke forskjellige veivalg.
Hypermedia
Hypermedia er en utvidelse av begrepet hypertekst, og det inkluderes her visuell informasjon, lyd, animasjon og andre former for data. Landow skiller ikke så veldig mellom begrepene hypertekst og hypermedia i denne artikkelen.
4 betydninger av begrepet nettverk i beskrivelse av aktuelle hypertekstsystemer
1. Individuelle trykkverk tar form av blokker, noder eller ”lexias” satt i sammenheng med et nettverk av lenker og stier. Denne betydningen av nettverk henviser til et elektronisk linket samsvar med en trykket tekst.
2. Enhver samling av lexias, enten samlet av den originale forfatteren av den muntlige teksten, eller av noen andre som samler inn tekster skapt av flere forskjellige forfattere, tar også form som et nettverk.
Lexias=leseenheter, korte, sammenhengende fragmenter, noen ganger bestående av noen få ord, andre ganger av flere setninger. Disse lexiaene sies å være det beste rommet for å observere meninger.
3. Begrepet nettverk refererer også til et elektronisk system som involverer ekstra datamaskiner på lik linje med kabler og ledningskoblinger som tillater individuelle maskiner, arbeidsstasjoner og ”reading and writing sites” til å dele informasjon. Disse typer nettverk kan ta form av såkalte Local Area Networks (LAN), som feks Ethernet, som kobler sammen et sett av datamaskiner innenfor en institusjon, som et departement eller en adminstrativ avdeling. Wide Area Networks (WAN) er en annen form for nettverk som samler flere organisasjoner på svært separate geografiske lokasjoner. Et eksempel på en tidlig versjon av et slikt internasjonalt eller nasjonalt nettverk, er BITNET, som kobler sammen universiteter, forskningssentre og laboratorier i Nord-Amerika, Europa, Israel og Japan.
4. Den fjerde betydningen av begrepet nettverk i forhold til hypertekst er nært knyttet til bruken av begrepet i kritisk teori. Begrepet nettverk i sin fulle betydning refererer til den totale mengden av alle de begrepene det ikke finnes noen begrepsforklaring til, eller hvor begrepsforklaringen er manglende. Begrep som litteratur, informasjonsverden og faktisk all skrift går innenfor begrepet nettverk. Fremtidens wide area systems vil gjøre store fremskritt når det gjelder de nåværende informasjonsverdene, inkludert litteraturverdenen. Det å få tilgang til informasjon vil kreve tilgang til en del av nettverket, og det å publisere noe i en hypertekstual verden krever også en tilgang til nettverket.
Den grunnleggende analogien, modellen eller nettverkets paradigme som er sentralt i forhold til hypertekst dukker opp gjennom flere strukturalistiske eller poststrukturalistiske teoretiske tekster. En gjennomgående mening er at nettverksmodellen og dens komponenter er ikke-lineære, noe som gjerne er illustrert gjennom uventede applikasjoner.
Den generelle viktigheten av ikke- eller antilineær tankegang blir hyppig dokumentert i sentrale kritikere som Barthes og andres bruk av begrepene link, network, web og path, som ble tatt i bruk i mange år før Internetts ankomst.
Landow er en amerikansk professor i engelsk og kunst. Han blir sett på som en pioner når det gjelder kritikk og teori rundt elektronisk litteratur, hypertekst og hypermedia. Landow diskuterer ofte i sine publiseringer hvilke effekter elektronisk media har på litteratur og linkes gjerne opp mot tidligere teoretikere som blant annet Jacques Derrida, Roland Barthes og Michael Foucalt. Hans viktigste arbeider setter fokus på hvilke modifikasjoner som er resultat av videreføringen av lukkede forfattede publiseringer som feks bøker, til de åpne systemene som hypertekst og hypermedia.
Hypertekst
Hypertekst er ifølge Landow, tekst som forgreiner seg og som gir leseren noen valgmuligheter, og den er lettest tilgjengelig på en interaktiv skjerm.Det er en serie av tekstbiter koblet sammen av lenker som tilbyr leseren en rekke forskjellige veivalg.
Hypermedia
Hypermedia er en utvidelse av begrepet hypertekst, og det inkluderes her visuell informasjon, lyd, animasjon og andre former for data. Landow skiller ikke så veldig mellom begrepene hypertekst og hypermedia i denne artikkelen.
4 betydninger av begrepet nettverk i beskrivelse av aktuelle hypertekstsystemer
1. Individuelle trykkverk tar form av blokker, noder eller ”lexias” satt i sammenheng med et nettverk av lenker og stier. Denne betydningen av nettverk henviser til et elektronisk linket samsvar med en trykket tekst.
2. Enhver samling av lexias, enten samlet av den originale forfatteren av den muntlige teksten, eller av noen andre som samler inn tekster skapt av flere forskjellige forfattere, tar også form som et nettverk.
Lexias=leseenheter, korte, sammenhengende fragmenter, noen ganger bestående av noen få ord, andre ganger av flere setninger. Disse lexiaene sies å være det beste rommet for å observere meninger.
3. Begrepet nettverk refererer også til et elektronisk system som involverer ekstra datamaskiner på lik linje med kabler og ledningskoblinger som tillater individuelle maskiner, arbeidsstasjoner og ”reading and writing sites” til å dele informasjon. Disse typer nettverk kan ta form av såkalte Local Area Networks (LAN), som feks Ethernet, som kobler sammen et sett av datamaskiner innenfor en institusjon, som et departement eller en adminstrativ avdeling. Wide Area Networks (WAN) er en annen form for nettverk som samler flere organisasjoner på svært separate geografiske lokasjoner. Et eksempel på en tidlig versjon av et slikt internasjonalt eller nasjonalt nettverk, er BITNET, som kobler sammen universiteter, forskningssentre og laboratorier i Nord-Amerika, Europa, Israel og Japan.
4. Den fjerde betydningen av begrepet nettverk i forhold til hypertekst er nært knyttet til bruken av begrepet i kritisk teori. Begrepet nettverk i sin fulle betydning refererer til den totale mengden av alle de begrepene det ikke finnes noen begrepsforklaring til, eller hvor begrepsforklaringen er manglende. Begrep som litteratur, informasjonsverden og faktisk all skrift går innenfor begrepet nettverk. Fremtidens wide area systems vil gjøre store fremskritt når det gjelder de nåværende informasjonsverdene, inkludert litteraturverdenen. Det å få tilgang til informasjon vil kreve tilgang til en del av nettverket, og det å publisere noe i en hypertekstual verden krever også en tilgang til nettverket.
Den grunnleggende analogien, modellen eller nettverkets paradigme som er sentralt i forhold til hypertekst dukker opp gjennom flere strukturalistiske eller poststrukturalistiske teoretiske tekster. En gjennomgående mening er at nettverksmodellen og dens komponenter er ikke-lineære, noe som gjerne er illustrert gjennom uventede applikasjoner.
Den generelle viktigheten av ikke- eller antilineær tankegang blir hyppig dokumentert i sentrale kritikere som Barthes og andres bruk av begrepene link, network, web og path, som ble tatt i bruk i mange år før Internetts ankomst.
mandag 26. januar 2009
Min internetthverdag
Min internetthverdag er temmelig preget av rutinemessige besøk av diverse nettsteder, men det aller første jeg gjør når jeg har skrudd på PC'en er å logge meg på MSN. Dette skjer nærmest automatisk. Deretter åpner jeg nettleseren og kommer inn på min startside som er www.skysports.com/football . Dette avslører vel min store interesse for sport, og da spesielt fotball. Etter å ha sjekket denne siden for eventuelle nyheter går jeg videre på en temmelig fastlagt runde hvor jeg er innom diverse nyhetssteder som f. eks. Dagbladet og VG og andre nettsteder hvor jeg oppdaterer meg på hva som skjer i nyhetsbildet og i sportsverdenen. Facebook sjekker jeg først på slutten av denne runden, men det skal sies at jeg alltid er innom en tur.
Denne runden gjentas gjerne flere ganger i løpet av en dag, men store deler av internettbruken er kombinert med at jeg f. eks. ser på TV, og har PC'en i "bakgrunnen".
Denne runden gjentas gjerne flere ganger i løpet av en dag, men store deler av internettbruken er kombinert med at jeg f. eks. ser på TV, og har PC'en i "bakgrunnen".
tirsdag 20. januar 2009
Gruppa er klar
Vi har nå kommet i land med gruppeinndeling, og gruppa vår består av Maths, Eirik, Stian og Kristian. Vi ser alle frem til et fruktbart og givende samarbeid ;)
tirsdag 13. januar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
